Stakkars lille slitne mor........

 Kommer du med mat snart, mamma?

 

Maaaaat.........

Namnam....

Jeg vil, jeg vil, jeg vil..........

JEG VIL HA MER MAT!!!!!

Mor ser sliten ut........

Det gjør ikke ungen....

Her er litt mer da....

 

Man må jo ha mat......

Dette er bilder fra 10. juni i år. Fugleungen ble matet på samme sted hver dag. Det var så artig å se på.Og, selv om bildene ikke ble så supre, så ser man jo hva som skjer.Ungen viftet fælt med vingene i denne sermonien.

Ha gode dager.

Operasjon langgang ferdig.(nesten)

Har en lang, smal gang med dører på alle kanter. Vanskelig å gjøre noe med, og et sted som fort blir utrivelig. Ikke så mye passer inn, og når alt er i forskjellig farger, blir det liksom aldri koselig. Og siden det er det første rommet vi ser når vi står opp om morgenen, fant jeg endelig ut at her skulle noe gjøre. Dette skapet er fullt av fotoalbum.

 Dette "skapet" med glassdører fant jeg på bruktbutikken her.

Denne mindre pene saken ble også med hjem.

 

Slik ble skapet.For tiden er det oppholdsted for noen dukker jeg samler på. Og denne engle-papirremsen kom jo til sin rett i stedet for å ligge i en skuff.

 

Den stygge saken ble til en fin seng til en håndlaget dukke av cernit.

Helheten.

Dette stativet er jeg blitt så glad i, og i går fikk jeg kjøpt et nytt teppe( det nederste) til halv pris.

Langgangen den ene veien...

og den andre veien...

Mye lysere og trivligere enn før, så jeg er fornøyd.

Et par rammer skal få litt hvitt, og litt stryking, så er alt HELT ferdig.

Ha nydelige dager.

Mens malekosten hviler

i zalo og vann......

har jeg pyntet opp min farmors gamle dukke.Sokker og sko er originale, og derfor litt gule selv om de er nyvasket.

Denne dukken forelsket jeg meg i da jeg var bare lita jente. Hun satt så fint i farmors finstue, et rom jeg bare kan huske jeg var i en eneste gang. Vi var rett som det var på besøk hos henne, men da satt vi bare på kjøkkenet med døra til stuen lukket. Da farmor døde, ønsket jeg meg denne dukken , og den ble min.

 

Nå skal hun fotograferes skikkelig og fortelles om i slektspapirene om min farmor, slik at barna og barnebarna mine skal vite historien om denne dukken. Og- forhåpentligvis blir den tatt vare på og fortalt om til flere slektsledd.....

Og så er det denne svanen.....

Den ventet jeg på i MANGE ÅR! Den sto på en kommode i min mormors og morfars soverom. Jeg synes den var så vakker. Da jeg var bare 9 år, spurte jeg bestemor om jeg kunne få den av henne (?) (pleide ikke å tigge) men da svarte hun at den ga hun ikke bort så lenge hun levde. Og så fortalte hun at hun hadde fått den til sin konfirmasjon. Den var i 1911. Som plaster på såret fikk jeg den lille grønne nålen av henne. Hun fortalte at den var over 50 år gammel da jeg fikk den, så da er den rundt 100 år også. Dette vet jeg fordi jeg allerede som 9-åring skrev på esken til nålen hvem jeg hadde fått den av og hvor gammel jeg var. Og jeg husker godt slike ting.

Jeg fikk aldri svanen mens bestemor levde, men heldigvis arvet min mor den. Og etter noen år med ytringer om hvor mye jeg ønsket meg den, fikk jeg den. Men, vet dere hva som skjedde da? Jeg ble så fryktelig redd for at jeg skulle komme til å knuse den........ Så nå står den forhåpentligvis godt inni en osteklokke, men jeg er stadig på utkikk etter noe enda mer sikkert til den.

Jod-flasken fant jeg på Ekebergsletta i år. Da jeg så den, strømmet minnene frem om alle de gangene bestemor hadde jod på sårene mine. Mirakelkur den gang, og svei gjorde det. men, jeg fikk aldri betennelse i sårene. Dette er også historie som skal sikres i slektspapirene, sammen med 100-vis av andre små historier om mine kjære besteforeldre.

Ha en fin søndag, og om det regner ute, kanskje dere finner solen inni dere selv?

Jeg er nok ganske håpløs.

Midt inni intens rydding i slektsforskerbilder og papirer finner jeg ut at den "lange gangen" vår er den første vi ser hver morgen. Og den er ikke så fin. Litt av ditt og litt av datt, og ingen ting er likt i farger. En blå kiste med buet lokk, en brun gammel stol, et skap i furu, osv, osv. Forandringer må til.

Og så er jeg i gang med min kjære lille skrutrekker. (Den er BARE MIN )

Og da må jeg bare fortelle:......

En dag da jeg var innlagt på sykehuset, kom mannen min med en presang til meg. Det var denne forsenkeren. Da bygget jeg dukkehuset mitt, og hadde god nytte av den. Den ser jo ut som en blomst, ikke sant? Jeg ble i alle fall kjempeglad.

Bilder av operasjon Langgang kommer etter hvert.

Ha det fint.

Jeg har nok ikke blått blod. (Advarsel: Sykt innlegg!!!!!)

Det er rødt, noe jeg ser etter minst en gang om dagen.

Bevis. Rødt i kveld også.

Og sukkerinnholdet altfor  høyt. Det betyr flere stikk med disse:

SE DE LANGE SPISSÆNE Æ.......... Hele 6 mm. Og de skal stikkes HELT inn.

Jaja. Det har blitt noen stikk nå i løpet av de ca 5 årene jeg har hatt diabetes.Gul er hurtig-insulin og stikkes i mageflesket. Grønn (som ser blå ut) er langtids-insulin og stikkes i låret hver kveld.

Så har jeg funnet ut noe jeg selv synes er lurt. En tannbørsteholder........

passer akkurat til å ha en sprøyte og en ekstra sprøytespiss i. 

Veldig kjekk i veska når jeg må ha med det bort.

Disse synes jeg er fine. De finner man på Søstrene Greene.

Og de er fulle av utstyr til kveldskosen.

Jeg elsker duppeditter, og her er mine mest brukte. For tiden bruker jeg to måleapparater for blodsukkeret, da de ikke viser likt, og har tenkt å dokumentere dette for produsenten. Samme produsent, og man burde kunne stole på resultatet. Måleapparatene er til venstre. Til høyre er min nye HTC Desire s. Mmmmm. Og min noe eldre Nokia. Den siste er i bruk daglig til å høre kriminelle lydbøker i øra hver dag. Oppvask går som en lek når man har mord i øra.

Hihi.

Ha det bra der ute. Og det har ikke rabla. Er bare litt sånn..

Det blir pent vær

i morgen når himmelen ser slik ut i kveld.

Da kan jeg sitte ute og nyte dette.

Ønsker alle fine dager.

Slik ble det skrevet.

i år 1800.

 

Denne personen som er innskrevet i kirkeboken her er min 2-tipp-oldefar og som var den som ledet oss inn i  slekten Werenskjold. En spennende slekt, som jeg har samlet store mengder historie om. Nå har jeg startet på å få alt dette materialet inn i en pen og forståelig perm. MYE jobb.

Så lurte jeg litt på om noen kan hjelpe meg å tyde ALT dette riktig. Det er et par ord jeg ikke er sikker på.

Anne-Lise , du jobber vel mye med dette. Jeg har jo holdt på med slekt i over 25 år, til og fra, men det er fortsatt noe jeg sliter med å tyde. Det kommer så mye an på håndskriften til den som har skrevet det inn også.

 En liten morsom sak. Den det gjelder ovenfor er faren til Erik Werenskjold, maleren, som da var  halvbror til min tipp-oldefar. Han som bla.annet har malt dette fantastiske maleriet.....

Elsker slike motiver......

Ha fine dager der ute....

Jeg lover

å sette av litt mer tid til blogging fremover. Som vanlig er hver dag full av spennende ting. Jeg holder fortsatt på med slekt. det er nok noe jeg aldri blir ferdig med. Her er et av de siste prosjektene.

 

Har noen brev og bilder fra det halve året min far var på sjøen da jeg var rundt 1 år. Det har jeg dandert og ordnet og plassert i en perm. Det ligger i plast, så bildet ser litt uklart ut. Dette tar utrolig med tid. Var på nettet og fant fram bilde og historie om båten han var på også, og så ble det en tur til min mor for å spørre henne om det jeg lurte på angående  min fars tid som sjømann.

Nå er ikke jeg den som holder på med bare en ting om gangen. Min mann ønsket seg på bursdagen sin at jeg ble med ham til Ekebergsletta lørdagen som var. Det kunne jeg ikke nekte ham, så jeg ble med. Noen funn ble med meg hjem.

 

Jeg er veldig glad i gamle håndarbeids-teknikker, og da var jo denne boken midt i blinken. Og et for meg nytt håndarbeide er på forsøkstadiet. En eldgammel kniplepute ble tatt fram, og dermed er tiden satt av til dette om dagen.

Er så mye vakkert i boka.

Men jeg holder fortsatt på med første sia. Det er makramè som vi kaller det nå. Har selvfølgelig egne planer med det, men det får jeg komme tilbake til senere, om jeg synes jeg får det til og om jeg synes det er morro.

Så er det jo så vakkert vær om dagen, og tiden går også til det å være ute.  Og kamera er i bruk.

Denne karen er stadig på besøk.

Nesten så den poserer for meg.

Ja, dette var litt om min hverdag for tiden. Og det er jo utenom at huset skal holdes noenlunde i orden. Blir litt tid til vasking også, men det er ikke noen prioritet. 

Ha en nydelig vår og forsommer alle sammen. Kommer plutselig tilbake.

Gode påskeønsker

til dere alle.

Fikk så lyst til å vise dere postkortet jeg fikk av min mor rundt påsketider 1963. På dette kortet forteller hun at jeg har fått en bror. Hun lå på "riksen" dengang pga. at hun har Rh negativ blod. Det  var 5.barn som fødtes da, men 4. svangerskap. Altså har jeg tvillingsøsken. Jeg var 10 år da denne broren kom til verden. Jeg forgudet ham. Satt i time etter time og så på ham sove..... til mamma jaget meg bort. Er veldig glad i ham i dag også...... Jeg har en serviett som mamma sendte til meg også, men fant den ikke akkurat nå. "Jeg holder på med rydding i gamle minner, men har ikke rukket til bunnen ennå".

Vinduet til verden.

Her i min lille hule er det to vinduer til verden utenfor. Og rett som det er må jeg stoppe med det jeg driver med, og knipse litt fra livet på utsiden. Kameraet med zoom-linsa ligger alltid klart lett tilgjengelig. I vinter kom denne lille karen eller frøkna på besøk. Aner ikke åssen man ser om det er en han eller hun jeg.....

 

Montro hva som er her borte?

 Lunsjpause.

 Noe du lurer på????

Har besøk av disse krabatene hver eneste vinter, men jeg blir aldri lei av å se på dem.

Ha en super vår da, alle sammen.