Husmannskjerring for en dag

På Høytomt husmannsplass i Rakkestad. Stopping , strikking og spinning på håndtein var arbeidet som skulle gjøres. Vi var to "kjerringer" som var på plassen, men jeg viser bare meg selv.

Bildet er tatt av journalist i Rakkestad avis.

Betalingen for dagens arbeid. Og så fikk vi kosten da......

Mens malekosten hviler

i zalo og vann......

har jeg pyntet opp min farmors gamle dukke.Sokker og sko er originale, og derfor litt gule selv om de er nyvasket.

Denne dukken forelsket jeg meg i da jeg var bare lita jente. Hun satt så fint i farmors finstue, et rom jeg bare kan huske jeg var i en eneste gang. Vi var rett som det var på besøk hos henne, men da satt vi bare på kjøkkenet med døra til stuen lukket. Da farmor døde, ønsket jeg meg denne dukken , og den ble min.

 

Nå skal hun fotograferes skikkelig og fortelles om i slektspapirene om min farmor, slik at barna og barnebarna mine skal vite historien om denne dukken. Og- forhåpentligvis blir den tatt vare på og fortalt om til flere slektsledd.....

Og så er det denne svanen.....

Den ventet jeg på i MANGE ÅR! Den sto på en kommode i min mormors og morfars soverom. Jeg synes den var så vakker. Da jeg var bare 9 år, spurte jeg bestemor om jeg kunne få den av henne (?) (pleide ikke å tigge) men da svarte hun at den ga hun ikke bort så lenge hun levde. Og så fortalte hun at hun hadde fått den til sin konfirmasjon. Den var i 1911. Som plaster på såret fikk jeg den lille grønne nålen av henne. Hun fortalte at den var over 50 år gammel da jeg fikk den, så da er den rundt 100 år også. Dette vet jeg fordi jeg allerede som 9-åring skrev på esken til nålen hvem jeg hadde fått den av og hvor gammel jeg var. Og jeg husker godt slike ting.

Jeg fikk aldri svanen mens bestemor levde, men heldigvis arvet min mor den. Og etter noen år med ytringer om hvor mye jeg ønsket meg den, fikk jeg den. Men, vet dere hva som skjedde da? Jeg ble så fryktelig redd for at jeg skulle komme til å knuse den........ Så nå står den forhåpentligvis godt inni en osteklokke, men jeg er stadig på utkikk etter noe enda mer sikkert til den.

Jod-flasken fant jeg på Ekebergsletta i år. Da jeg så den, strømmet minnene frem om alle de gangene bestemor hadde jod på sårene mine. Mirakelkur den gang, og svei gjorde det. men, jeg fikk aldri betennelse i sårene. Dette er også historie som skal sikres i slektspapirene, sammen med 100-vis av andre små historier om mine kjære besteforeldre.

Ha en fin søndag, og om det regner ute, kanskje dere finner solen inni dere selv?

Et "Gørgammælt" skjermbrett..

som skal få være som det er. Var så heldig å få tak i dette i sommer. Skjermbrettet er fra 1800-tallet, og passer dermed godt inn blant andre ting fra samme tid i vår "gamlestue". Synes nok med det samme at "Askepott" var litt blass i fargene, men siden hun har prydet dette i så mange år, skal hun fortsatt få pryde det. Bleik som hun er. Tenk, det har noen sitti og brodert en gang... På baksiden er det festet på en metallplate, så det skulle ikke gjøre noe at det står foran ovnen.

Nå går det fort mot helg igjen, så GOD HELG, folkens.

En gammel koksboks blir ny.....

Jobben med å få koksboksen ren var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd. Den gamle lakken gikk lett av. Det som var av rust, tog Mannen seg av for meg.

 

Her er den ny i lakken.

Og litt julepyntet med selveste Herr Jul E. Nilsen og de to tuppene hans.

Mellom regnbygene...

 jobbes det med balkong-pryd. Jeg synes denne kurvstolen er lekker, og vidunderlig å sitte i. Spray-maling må til, og hvit skal den bli, håper jeg. Håper det holder med de 5 boksene jeg har kjøpt. Hehe....

Litt mer om skinnbrevene jeg fikk TA PÅ!!!!!! Har fått spørsmål om jeg kunne lese det som står på dem. Det prøvde jeg ikke på en gang. De er skrevet på gammelnorsk , og ble oversatt i 1892. 

Slik står det i brevet fra 1422:( brevet med 3 segl)

Datoen på brevet er 31.5.1422.

Til alle som ser eller hører dette brev, sender Tord Jonsson, Bård Toresson og Torkel Torsteinsson Guds og sin hilsen. Vi vil gjere eder kunnig at vi var på Rakkestad kirkegård på kvitsøndag på det trettande og tjuende året under vår herre Eirik, med Guds nåde Norges konge, og mange andre gode menn var hos. Vi så og hørte på at de holdt hendene sammen på den ene siden Tollak Steinarsson og på den andre siden Geirmund Olafsson og Ragnhild, hans ektehustru, med den avtale, at de byttet jord seg imellom, slik at Geirmund ga Tollak 9 øresbol i vestgården i Haraldstad og et halvt merkesbol i Krok, som ligger i Utenskogs fjerding, fritt og hjemlet for hver mann utengjerds og innengjerds mot 9 øresbol i sønste Bådal, etter det som Tollaks brev sier, som han avhendet til den førnevnte Geirmund. Likeså skal og hver jord for seg være fri og hjemlet for hver mann med alle luter og lunner som tilligger fra gammel og ny tid utengjerds og innengjerds, og til vitnesbyrd satte vi våre segl for dette brev, som ble gjort år og dag som før er sagt.

Det mest tydelige seglet. Det skal være et posthorn. 

Artige greier altså.

Ønsker med dette alle dere en riktig god pinse, og takk for alle hyggelige kommentarer fra dere....

Dette er stort for meg.

Det ble funnet noen gamle skinn-brev her i kommunen. I et par dager var de utstilt på biblioteket, og gru over all gru. Jeg GLEMTE det bort. Er det mulig eller?????? Men , i dag ble de tatt frem og vist til meg, alene..... og jeg fikk til og med TA LITT PÅ DEM!!!!! Jeg er altså av dem som ser med fingrene. Det eldste brevet er fra 

 1389 : 621 år gammelt!!!!!

Det øverste brevet er altså fra 1389 og det nederste fra 1422. (588 år).

Jeg er full av ærefrykt i nærheten av slike ting.....

Det  brev om skjøter. De er skrevet med blekk på skinn av geit, sau eller kalv......