og det betyr: Et lekende menneske.
Og et lekende menneske kjenner ingen alder.
For tiden elsker jeg gamle små dukkevogner. Har vært så heldig å få tak i et par stykker. Se her.
Denne skal være fra 1930-tallet, og det tror jeg kan passe. Kalesjen var ikke i perfekt stand, så jeg reparerete den så godt jeg kunne. Den manglet en ståltråd, og festet på den ene siden var røket. Dette ble fikset av deler av en tom telys-holder og litt lim, og en ny ståtrådbit. Selve kalesjetrekket ble vasket og smørt inn med lærfett. Da ble den myk og fin. Resten av vogna bare vasket jeg forsiktig ,og pusset vekk litt rust der det ikke er maling. Jeg ønsker at de leker som er lekt med, skal se ut som akkurat det. Da tenker jeg på de barna som har hatt glede av leken.
Men vogna kan ikkes stå der aldeles tom. Den trenger jo en dukke og div. dukkevogntekstiler. En madrass ble laget av støttebandasje med filt inni. En passende dukke i tidsalder og størrelse har jeg og da måtte mini strikkepinnene og garnet fram.
En bleiebukse er på vei. En minisert oppskrift fra et riktig gammelt oppskriftshefte ble brukt. Det er faktisk 60 masker i opplegget på buksa. Pinnene er størrelse 1 mm.
Ferdig før sammensying.
Ferdig sammensydd.
Passer fint, ikke sant?
Nytt strikketøy på gang. Dette skal bli lue. Senere skal jeg strikke en sparkepose.
Alt fra den gamle strikkeboka. Mønsteret er dobbelt perlestrikk. Også her strikker jeg 60 masker.
Garnet og pinnene er kjøpt fra Australia.
Da jeg var lita jente elsket jeg dukker og alt som hadde med dem å gjøre. Dukkevogn sto øverst på ønskelista til hver jul og bursdag. Jeg hørte på søndagsskolen at ; be, så skal du få. Jeg ba hver kveld om å få en kurvdukkevogn slik som en annen jente hadde, men jeg fikk aldri noen. Troen på Gud ble aldri fremtredende. Vi må huske at barn tar alt bokstavelig.
Ønsker alle å ha gode dager. Våren kommer snart, tror jeg.