Velkommen hit til meg. Håper du får en trivelig stund. Jeg blir lykkelig for en hilsen fra deg, slik at jeg kan besøke tilbake.

søndag 26. juni 2011

Operasjon langgang ferdig.(nesten)

Har en lang, smal gang med dører på alle kanter. Vanskelig å gjøre noe med, og et sted som fort blir utrivelig. Ikke så mye passer inn, og når alt er i forskjellig farger, blir det liksom aldri koselig. Og siden det er det første rommet vi ser når vi står opp om morgenen, fant jeg endelig ut at her skulle noe gjøre. Dette skapet er fullt av fotoalbum.
 Dette "skapet" med glassdører fant jeg på bruktbutikken her.
Denne mindre pene saken ble også med hjem.

Slik ble skapet.For tiden er det oppholdsted for noen dukker jeg samler på. Og denne engle-papirremsen kom jo til sin rett i stedet for å ligge i en skuff.
Den stygge saken ble til en fin seng til en håndlaget dukke av cernit.

Helheten.

Dette stativet er jeg blitt så glad i, og i går fikk jeg kjøpt et nytt teppe( det nederste) til halv pris.
Langgangen den ene veien...
og den andre veien...
Mye lysere og trivligere enn før, så jeg er fornøyd.
Et par rammer skal få litt hvitt, og litt stryking, så er alt HELT ferdig.
Ha nydelige dager.



søndag 19. juni 2011

Mens malekosten hviler

i zalo og vann......
har jeg pyntet opp min farmors gamle dukke.Sokker og sko er originale, og derfor litt gule selv om de er nyvasket.
Denne dukken forelsket jeg meg i da jeg var bare lita jente. Hun satt så fint i farmors finstue, et rom jeg bare kan huske jeg var i en eneste gang. Vi var rett som det var på besøk hos henne, men da satt vi bare på kjøkkenet med døra til stuen lukket. Da farmor døde, ønsket jeg meg denne dukken , og den ble min.
Nå skal hun fotograferes skikkelig og fortelles om i slektspapirene om min farmor, slik at barna og barnebarna mine skal vite historien om denne dukken. Og- forhåpentligvis blir den tatt vare på og fortalt om til flere slektsledd.....

Og så er det denne svanen.....
Den ventet jeg på i MANGE ÅR! Den sto på en kommode i min mormors og morfars soverom. Jeg synes den var så vakker. Da jeg var bare 9 år, spurte jeg bestemor om jeg kunne få den av henne (?) (pleide ikke å tigge) men da svarte hun at den ga hun ikke bort så lenge hun levde. Og så fortalte hun at hun hadde fått den til sin konfirmasjon. Den var i 1911. Som plaster på såret fikk jeg den lille grønne nålen av henne. Hun fortalte at den var over 50 år gammel da jeg fikk den, så da er den rundt 100 år også. Dette vet jeg fordi jeg allerede som 9-åring skrev på esken til nålen hvem jeg hadde fått den av og hvor gammel jeg var. Og jeg husker godt slike ting.
Jeg fikk aldri svanen mens bestemor levde, men heldigvis arvet min mor den. Og etter noen år med ytringer om hvor mye jeg ønsket meg den, fikk jeg den. Men, vet dere hva som skjedde da? Jeg ble så fryktelig redd for at jeg skulle komme til å knuse den........ Så nå står den forhåpentligvis godt inni en osteklokke, men jeg er stadig på utkikk etter noe enda mer sikkert til den.
Jod-flasken fant jeg på Ekebergsletta i år. Da jeg så den, strømmet minnene frem om alle de gangene bestemor hadde jod på sårene mine. Mirakelkur den gang, og svei gjorde det. men, jeg fikk aldri betennelse i sårene. Dette er også historie som skal sikres i slektspapirene, sammen med 100-vis av andre små historier om mine kjære besteforeldre.
Ha en fin søndag, og om det regner ute, kanskje dere finner solen inni dere selv?


lørdag 18. juni 2011

Jeg er nok ganske håpløs.

Midt inni intens rydding i slektsforskerbilder og papirer finner jeg ut at den "lange gangen" vår er den første vi ser hver morgen. Og den er ikke så fin. Litt av ditt og litt av datt, og ingen ting er likt i farger. En blå kiste med buet lokk, en brun gammel stol, et skap i furu, osv, osv. Forandringer må til.
Og så er jeg i gang med min kjære lille skrutrekker. (Den er BARE MIN )
Og da må jeg bare fortelle:......
En dag da jeg var innlagt på sykehuset, kom mannen min med en presang til meg. Det var denne forsenkeren. Da bygget jeg dukkehuset mitt, og hadde god nytte av den. Den ser jo ut som en blomst, ikke sant? Jeg ble i alle fall kjempeglad.

Bilder av operasjon Langgang kommer etter hvert.
Ha det fint.


torsdag 9. juni 2011

Jeg har nok ikke blått blod. (Advarsel: Sykt innlegg!!!!!)

Det er rødt, noe jeg ser etter minst en gang om dagen.
Bevis. Rødt i kveld også.
Og sukkerinnholdet altfor  høyt. Det betyr flere stikk med disse:
SE DE LANGE SPISSÆNE Æ.......... Hele 6 mm. Og de skal stikkes HELT inn.
Jaja. Det har blitt noen stikk nå i løpet av de ca 5 årene jeg har hatt diabetes.Gul er hurtig-insulin og stikkes i mageflesket. Grønn (som ser blå ut) er langtids-insulin og stikkes i låret hver kveld.
Så har jeg funnet ut noe jeg selv synes er lurt. En tannbørsteholder........
passer akkurat til å ha en sprøyte og en ekstra sprøytespiss i. 
Veldig kjekk i veska når jeg må ha med det bort.
Disse synes jeg er fine. De finner man på Søstrene Greene.
Og de er fulle av utstyr til kveldskosen.
Jeg elsker duppeditter, og her er mine mest brukte. For tiden bruker jeg to måleapparater for blodsukkeret, da de ikke viser likt, og har tenkt å dokumentere dette for produsenten. Samme produsent, og man burde kunne stole på resultatet. Måleapparatene er til venstre. Til høyre er min nye HTC Desire s. Mmmmm. Og min noe eldre Nokia. Den siste er i bruk daglig til å høre kriminelle lydbøker i øra hver dag. Oppvask går som en lek når man har mord i øra.
Hihi.
Ha det bra der ute. Og det har ikke rabla. Er bare litt sånn..

torsdag 2. juni 2011

Det blir pent vær

i morgen når himmelen ser slik ut i kveld.

Da kan jeg sitte ute og nyte dette.
Ønsker alle fine dager.