Velkommen hit til meg. Håper du får en trivelig stund. Jeg blir lykkelig for en hilsen fra deg, slik at jeg kan besøke tilbake.

søndag 19. juni 2011

Mens malekosten hviler

i zalo og vann......
har jeg pyntet opp min farmors gamle dukke.Sokker og sko er originale, og derfor litt gule selv om de er nyvasket.
Denne dukken forelsket jeg meg i da jeg var bare lita jente. Hun satt så fint i farmors finstue, et rom jeg bare kan huske jeg var i en eneste gang. Vi var rett som det var på besøk hos henne, men da satt vi bare på kjøkkenet med døra til stuen lukket. Da farmor døde, ønsket jeg meg denne dukken , og den ble min.
Nå skal hun fotograferes skikkelig og fortelles om i slektspapirene om min farmor, slik at barna og barnebarna mine skal vite historien om denne dukken. Og- forhåpentligvis blir den tatt vare på og fortalt om til flere slektsledd.....

Og så er det denne svanen.....
Den ventet jeg på i MANGE ÅR! Den sto på en kommode i min mormors og morfars soverom. Jeg synes den var så vakker. Da jeg var bare 9 år, spurte jeg bestemor om jeg kunne få den av henne (?) (pleide ikke å tigge) men da svarte hun at den ga hun ikke bort så lenge hun levde. Og så fortalte hun at hun hadde fått den til sin konfirmasjon. Den var i 1911. Som plaster på såret fikk jeg den lille grønne nålen av henne. Hun fortalte at den var over 50 år gammel da jeg fikk den, så da er den rundt 100 år også. Dette vet jeg fordi jeg allerede som 9-åring skrev på esken til nålen hvem jeg hadde fått den av og hvor gammel jeg var. Og jeg husker godt slike ting.
Jeg fikk aldri svanen mens bestemor levde, men heldigvis arvet min mor den. Og etter noen år med ytringer om hvor mye jeg ønsket meg den, fikk jeg den. Men, vet dere hva som skjedde da? Jeg ble så fryktelig redd for at jeg skulle komme til å knuse den........ Så nå står den forhåpentligvis godt inni en osteklokke, men jeg er stadig på utkikk etter noe enda mer sikkert til den.
Jod-flasken fant jeg på Ekebergsletta i år. Da jeg så den, strømmet minnene frem om alle de gangene bestemor hadde jod på sårene mine. Mirakelkur den gang, og svei gjorde det. men, jeg fikk aldri betennelse i sårene. Dette er også historie som skal sikres i slektspapirene, sammen med 100-vis av andre små historier om mine kjære besteforeldre.
Ha en fin søndag, og om det regner ute, kanskje dere finner solen inni dere selv?


3 kommentarer:

Anonym sa...

Innom for å ønske deg en herlig søndag
Her sitter jeg og koser meg med blogger og Hurtigruta kjører sin tur på Tv`n i bakgrunnen.
FÅr så lyst å reise på tur

sylvia sa...

hei.
så mange koselige minner du har,
å svanen var så skjønn,
ja dukken å,
litt av et familie verk du holder på med, det blir flott.
ønsker deg en fin dag min venn,
klem fra sylvia

Kamerasamleren sa...

Hallo Bossa og takk for oppfriskning fra andre tider.

Da jeg leste dine minner fra besteforeldrene dine, strømmet også mine minner på fra den tid. Noen ting er i mitt eie også fra den tiden og jeg husker godt da jeg var svært ung (mye yngre enn i dag :) )og var på mine hyppige besøk, hva som sto i mine ønsker. Dette skal bli presentert her ved en senere anledning. Det skulle ha vært gjort for lenge siden. men... :)

Det er fine og viktige minner å ta med seg det, tenker jeg i dag. I hodet står disse opplevelsene for meg og jeg forsøker så godt jeg kan å få til at mine barnebarn sitter igjen med mange slike opplevelser også. Som du vel vet. :)

Ellers synes jeg din mann har en utpreget form for å finne spesielle gaver til sykebesøk. Hvem i all verden av andre mennesker kan finne på noe slikt til sin bedre halvdel og av hunkjønn? :) Den likte jeg, og du har rett - den ser jo ut som en blomst! En evigvarende! :)

Hei så lenge og ha fortsatt en fin dag og en lang kveld med feiring på din måte. Midtsommers feiring!