Et dikt til min søster

Engel i rosenes rike

Stille i natten du vandrer avsted

på føtter som ei setter spor.

Ditt ansikte hviler om evig fred,

om hvile fra livet på jord 

I kirken der lyder en solosang,

den åpner en dør i mitt sinn.

viser meg vei, så uendelig lang.

Blant evige roser trår foten din.

I klær av den fineste, hvite silke,

med gyllent hår som en krans,

du er som en engel i rosenes rike,

du danser din lykkens dans.

Så yndig og vakkert en rose du plukker,

og kaster den ned, hit til meg.

Jeg åpner mitt hjerte, vil rosen lukke,

inn i min sjel, en hilsen fra deg.

Men rosen er full av de skarpeste torner,

mitt hjerte blir revet til blødende sår.

Sangen i kirken stilner, blir borte.

Tilbake er sorgens gryende vår.

Jeg ser mot kisten med sorg i mitt øye,

vet at du ligger der, stille og død.

Mens tanken min følger din vei mot det høye,

beholder jeg rosen, og hjertet blør.

1994

Min kjære lillesøster døde i oktober 1993, bare 37 år gammel. Når jeg er i sorg, skriver jeg dikt. Fikk lyst til å dele dette med dere.....