I skuff nr. 2 har jeg også noen dyr, men de har en annen mening enn de i den første skuffen.
Hvert dyr her representerer en fortelling fra jeg var lita. I kosestunder leser jeg en av fortellingene for barnebarna, og tar til slutt frem det dyret jeg har fortalt en historie om. Dyret har jeg gjemt et eller annet sted, og det blir hyl og skrik om dyret er litt skummelt. Jeg elsker at ungene blir litt redde, for det husker jeg som veldig spennende selv da jeg var barn. Elsket spøkelseshistorier bl. a.
En sjiraff passer ikke akkurat inn i norsk dyreliv, men historien jeg har om den er følgende:
Vi var ofte på besøk hos bestemor og bestefar som bodde på en liten gård langt inni skauen. Enda lenger inn i skauen lå det rester av en annen gård. Huset sto så vidt, men det bodde ingen der. Jeg og min søster gikk rett som det var til den gården for å leke. På veien dit var det en brønn som bestemor var så redd for at vi skulle finne på å gå til. Derfor fortalte hun at vi måtte passe oss for den brønnen fordi den var så dyp at en sjiraff hadde druknet der en gang........ jeg så for meg den sjiraffen drukne med DEN lange halsen, og forsto at den brønnen var gruselig dyp. Vi gikk ALDRI bort til den.
Supersmart av bestemor!!!!!! En annen sak er at vi fikk ikke gå inn i det falleferdige huset heller, men der var vi ikke like flinke til å LITE, som vi sa.
Ha en fin høstkveld. Her er det nydelig i dag. Klem :O)
