Ville bare si

at en ny blogg er oppe å går nå. Se på link på siden til høyre her og ta en titt hvis dere har lyst. Bossas Hobbyer Fra A til Å

Nå er det jammen på tide

å gi denne bloggen litt liv igjen. I år har det jo skjedd to store ting med meg på en måte. 28 januar fikk jeg to nye årer, som skulle gjøre at jeg kunne gå normalt igjen. En vellykket operasjon, og jeg er kjempefornøyd. En annen stor ting er at den 28 januar tok jeg  mine siste drag av røyk. 7 og en halv måned røykfri, og det går helt greit.  Dere skal tro at det var ikke mange som trodde at jeg kom til å klare det. Men her sitter jeg og er helt røkfri. Bruker ikke noe annet istedenfor heller. Det er bare å lure seg selv etter min mening. 

 

Så har det kommet et nytt familiemedlem til oss. Pernille er en chihuahua som er født 2. februar i år.

Hun kom til oss i påsken etter at vi måtte ta farvel med 9 år gamle Josefine vår. Hun var syk en stund, og det forverret seg slik at vi måtte la henne slippe langfredag. 

De to andre hundene våre godtar den lille plageånden Pernille.

Det her er et prosjekt jeg holder på med.

Og dette er et annet prosjekt. Dette er to halvdeler av et sveitserhus i størrelse 1/87.

Ca 13 cm langt og ca 10 cm høyt.

Mere bilder etter hvert som prosjektene skrider fram.

Ha en nydelig uke.

Se hva som landet i postkassa mi............

Et nydelig hekla håndkle og en deilig duftende såpe sammen med et kort med koselige ord. Har aldri sett den heklemetoden før, så det var kjempeartig.  Dette fine kom til meg fra Ruths datter  som en gave i Pay it forward.

Da er det min tur til å ta stafetten videre. Håper det er tre personer som har lyst til å være med på Pay it forward. Da kan dere skrive under dette innlegget. De tre første som skriver under vil få en hjemmelaget gave fra meg innen 12 måneder. Mottakeren må så, innen 12 måneder sende en hjemmelaget gave til tre nye personer.

 Vil du være med så legg en kommentar under dette innlegget.

Så har jeg begynt også.....

Tenkte liksom at jeg ikke skulle hoppe på det med scrapping og sånt jeg, men nå har jeg begynt å lage noen kort.

Dette er et "Velkommen til verden-kort" til det vesle nurket , mitt første oldebarn.

Slik ser det ut inni.

Om alt går som planlagt, så skal jeg bære ham til dåp til søndag. Jeg bar hans mor til dåpen, den gang hun ble døpt. Og han skal ha samme kjole på som sin mor. Kjolen som jeg har sydd og brodert. Nå må jeg bare vaske den og bytte sløyfer til lyseblått

 

Og så MÅ jeg vise fram blomsten på orkideen min. Han jeg kjøpte den av sa at den var vanskelig å få til å blomstre igjen, men her er blomsten, og flere kommer. Er såååå stolt, for jeg har i hverfall ikke grønne fingre.

Ha gode dager der ute.Klem.

For 100 år siden; 1913,

sendte man også nyttårshilsen til hverandre. 

 Dette er stemplet Bjerkreim og skulle til Sirenes.

Dette er stemplet Bergen og skulle til Hersteds(?)

Montro hvor lang tid det tok? 

Godt 2014 til alle. Klem.

Oldemor Oldebossas første møte.

Med tillatelse fra barnets mor, legger jeg ut bilde av mitt første møte med mitt første oldebarn. Jeg hørte han skrek gjennom telefonen da jeg ringte og avtalte et møte med dem. (Var til CT på sykehuset der de lå). Jeg hørte fortsatt at han skrek da de kom gående med ham, og han fortsatte å skrike da  jeg fikk ham på fanget. Nabobordene ble tomme mens jeg prøvde alle gamle kjente metoder , bysse, mageleie, opp osv. Ingenting hjalp. Gode lunger og sterk vilje i den gutten! Så ble oldemors lillefingerknoke puttet i munnen på gullet. Litt sutring, og så sovna han. Og sov resten av tiden jeg var der. Puh. En aldeles nydelig gutt. Bare se selv.....

Snart skal jeg besøke dem hjemme, og få skifte på gullgutten. Jeg elsker å skifte på babyer, og har ikke kommet ut av trening. Siden jeg fikk barn selv, har det ikke vært så veldig mange årene mellom hvert bleieskift. Minste barnebarnet er bare 3 år, så her går det slag i slag. Hærlig. Jeg er veldig heldig.

Klem.

Lykke i livet.

Man sier at det å bli bestemor er desæren i livet. Nå er jeg innehaver av tittel OLDEMOR og når jeg kjenner på den følelsen så er det som å få ekstra god topping på desæren.  Jeg er stolt, glad og lykkelig for å være så heldig å oppleve enda en generasjon etter meg. For meg er det dette livet selv handler om.

Mange tror sikkert at man føler seg gammel når man blir oldemor, men jeg er fortsatt ikke mer enn en dag eldre enn det jeg var i går. Og 60 år er ingen alder nå for tia vel?

Veslegutten som ga meg tittelen kom til verden 24.11 (i går, siden klokka ha passert både 12 og 1.)

En plugg på 3875 gr og 50 cm. lang. Massevis av sort hår og store mørke øyne. Ligner på sin mor da hun var nyfødt. Det er jo så fint nå med bilder på tlf.  Første bildet ble sendt meg da gutten var bare 12 minutter... .Nybleven mormor var med under fødselen. (Altså min datter)

Dette er alt som jeg vil vise av ham nå. Kommer bilde senere som dere får se mer av ham.

Ha gode dager.

Klem.

Klart til morgendagen

 

36 små poser med godteri venter på barna som kommer på døren i morgen. 

Håper det holder.

Knask eller knep...

Det er nært forestående

at jeg innehar en ny tittel i livet. OLDEMOR.  I den anledning har  jeg da strikket dette

vognteppet.

Akkurat felt siste maske, så nå er det å sy sammen og vaske og presse litt igjen.

Siden alle mine/våre barnebarn kaller meg for Bossa, må jeg jo bli Oldebossa for den nye generasjonen.

Synes mønsteret til Ukebladets Norgesgenser er så fint.

Tjo og hei.

Her strikkes det.........

men hva skal det bli?

Noen som gjetter det?

Ha nydelige dager.....

Herr Pigg på besøk.

For andre gang til nå, har denne  karen vært på besøk i blomsterbedet vårt. Det er fryktelig morsomt å se et piggsvin igjen. Det er mange år siden sist jeg så et. MEN, det er ikke så morsomt når en av hundene våre oppdaget det i blomsterbedet klokka 3 om natta, og bjeffa vilt og uhemmet mot den underlige skapningen. Mannen i huset måtte stå opp og hjelpe meg  med å flytte gjesten. Den ble forsiktig flyttet et godt stykke unna, men senere så jeg den vandret på veien utenfor her igjen. Dette var for noen dager siden. I dag var den igjen på plass på samme sted i blomsterbedet....3 gale hunder..... Vel, Herr Pigg måtte flyttes lengere bort. Opp i en eske, inn i bilen, kjøre 3-4 km og sette den av på et lite skogholt ved en meget lite traffikert vei. 

-Jeg skulle gjerne hatt deg i hagen Herr Pigg, men det går ikke på grunn av hundene...... Så får vi se om Fru Pigg kommer hit da, Mannen i huset så nemlig henne på andre siden av feltet her. Da blir det en ny tur, tenker jeg. Fikk tatt noen flere bilder av sjarmøren da. Vet ikke om den var så sjokkert at den viste hodet litt.......

De er da så vakre.....

Hælledussen...

Viking-frue.

Ja,ja Muffin , siden du etterlyser vikingutstyret mitt så får jeg vel vise det fram da.  Har faktisk ikke tenkt på å blogge om det jeg... Det er jo ikke så ofte det blir brukt, desverre.

Her er jeg vikingfrue. Skulle hatt hodesjal, men det er så ekkelt å ha på. Bildet er tatt for noen år tilbake da jeg hadde lengere hår.
Er ikke i fullt utstyr, da dette ikke var en viking-anledning.

 

Disse bruker jeg å ha hengene under den ene skål-nålen. Den til venstre er en liten saks (10cm) som er ypperlig til å klippe av tråder med. Kniven til høyre er ca 8 cm og egentlig mest til pynt for den er ikke skarp. (Hadde kommet til å skjært opp klærne og greier. )Det er min mann som har smidd disse.

Her er redskapene til å lage ild. Fyrstål, flint og knusk. Man slår fyrstålet mot flintstenen så det gnistrer ned i litt knusk som tar fyr. Knusk er kokt og tørket sopp som vokser på trær. Dette har jeg i den skinnpungen dere ser på bildet av meg.

Nøkler må en frue ha i beltet. (Smidde av mannen)

 Smykkene mine. Skålnålene er i bronse og kjøpt på et viking-marked. Perlekjedene har jeg tredd selv.

Perlene er av skinn, bein og glass.

 

Drikkehorn må man ha. Dette er et kuhorn som jeg har pusset og gnikket så rent som mulig. (Måtte det for å orke å drikke av det)

Opphenget har jeg laget selv av rårandslær. Og mønstereter pautet. Initialer på vikingvis med runer måtte til.

En skje må man ha å spise med. Har ikke laget denne.

Kam var viktig for både menn og kvinner. Her har jeg laget en kam i bein på ekte vikingvis.Det var ikke lett, og en tann måtte forlate plassen sin etter hvert, men det var vel slik det var?

 Denne er ca15 cm lang.

                                      Her har me juksa litt, og laga en viking-kulepenn. Fnis.

Noen som kan tenke seg hva dette er?

 Den er laget i massivt glass og er like stor som hånden min omtrent.

Det var det. Skrangler fælt i nøkler når jeg går, men det hører vel med.

Klem.

Gevinsten.

For noen uker var jeg så heldig å vinne garn hos Muffin . Det er garn fra Vallem gård . Et historisk ur-garn.

Jeg ble utrolig glad. Og så måtte jeg i tankeboksen for å finne ut hva jeg skulle gjøre med garnet. Strikke noe? Hekle?  Nei,her måtte noe spesielt gjøres. Jeg lånte noen bøker om nålebinding tidlig i år, men fikk ikke studert dem skikkelig, da jeg ble avbrutt av en blindtarmoperasjon.  Det er jo en urgammel teknikk som ble avløst av strikking på 16-1700 tallet. Den teknikken måtte jeg lære meg. Og av alle steder fant jeg videoer på Youtube. Jeg fikk mannen i huset til å lage en nål til meg. Så måtte jeg nøste opp garnet. Jeg har fått tak i et morsomt hespetre på qxl.

Og vips, så var nøstet mitt ferdig.

Nålebindingen er i gang. Oslo-stinget var det letteste å lære, tror jeg, så det ble brukt.

 

Ikke lett å se teknikken. Ikke så lett å lære  heller, men med litt tålmodighet gikk det bra.

Til slutt ble det en nøste-pose til vikingutstyret mitt.

 

Pyntet med glassperler.

 

En hempe måtte til, og den laget jeg på en "strikkegaffel" som ble laget av mannen etter å ha sett den på youtube.

Snoren blir firkantet.

Et spennende prosjekt.

Ellers nålebinder jeg både det ene og det andre for tiden. Kommer kanskje etter hvert med noe her på bloggen.

Ha det godt der ute.

Klem fra bossa.

Jeg er Homo ludens

og det betyr: Et lekende menneske.

Og et lekende menneske kjenner ingen alder.

 

For tiden elsker jeg gamle små dukkevogner. Har vært så heldig å få tak i et par stykker. Se her.

Denne skal være fra 1930-tallet, og det tror jeg kan passe. Kalesjen var ikke i perfekt stand, så jeg reparerete den så godt jeg kunne. Den manglet en ståltråd, og festet på den ene siden var røket. Dette ble fikset av deler av en tom telys-holder og litt lim, og en ny ståtrådbit. Selve kalesjetrekket ble vasket og smørt inn med lærfett. Da ble den myk og fin. Resten av vogna bare vasket jeg forsiktig ,og pusset vekk litt rust der det ikke er maling. Jeg ønsker at de leker som er lekt med, skal se ut som akkurat det. Da tenker jeg på de barna som har hatt glede av leken.

Men vogna kan ikkes stå der aldeles tom. Den trenger jo en dukke og div. dukkevogntekstiler. En madrass ble laget av støttebandasje med filt inni. En passende dukke i tidsalder og størrelse har jeg og da måtte mini strikkepinnene og garnet fram.

En bleiebukse er på vei. En minisert oppskrift fra et riktig gammelt oppskriftshefte ble brukt. Det er faktisk 60 masker i opplegget på buksa. Pinnene er størrelse 1 mm.

Ferdig før sammensying.

Ferdig sammensydd.

 

Passer fint, ikke sant?

 

Nytt strikketøy på gang. Dette skal bli lue. Senere skal jeg strikke en sparkepose.

Alt fra den gamle strikkeboka. Mønsteret er dobbelt perlestrikk. Også her strikker jeg 60 masker.

Garnet og pinnene er kjøpt fra Australia.

Da jeg var lita jente elsket jeg dukker og alt som hadde med dem å gjøre. Dukkevogn sto øverst på ønskelista til hver jul og bursdag. Jeg hørte på søndagsskolen at ; be, så skal du få. Jeg ba hver kveld om å få en kurvdukkevogn slik som en annen jente hadde, men jeg fikk aldri noen. Troen på Gud ble aldri fremtredende. Vi må huske at barn tar alt bokstavelig.

Ønsker alle å ha gode dager. Våren kommer snart, tror jeg.