Velkommen hit til meg. Håper du får en trivelig stund. Jeg blir lykkelig for en hilsen fra deg, slik at jeg kan besøke tilbake.

onsdag 25. januar 2012

Noen som gidder

å være med videre?


Dette er en stoooor dukke. Jeg fikk henne i løse deler. Hode uten hår og øyne, umalt. Armene er fra albuen og ned, og beina er fra knærne og ned. Kroppen var sydd, men ikke fylt. Slik hun er nå, var hun veldig lik et av mine barnebarn. "Kjolen " hun har på seg, er en av de to brudepikekjolene jeg broderte og sydde til min datters  bryllup. Motivet, som er i livet, et hentet fra benkestokker i Rakkestad kirke fra 1700-tallet. Brukte det mønsteret til min datters brudekjole. Den lille dukken hun har i armkroken, er akkurat maken til den dukken jeg husker best fra jeg var lita. Jeg husker at jeg fikk den av min farmor. Siden min var borte, brukte jeg mye tid for å finne maken. Du verden så glad jeg ble når jeg fant henne.....
Søte vel?

Siden kjeller-rommet er så lite, måtte jeg ha en liten sofa. Gleden var stor da jeg fant denne for en rimelig penge på Finn.
Bordet ble jo ikke så verst heller, etter at det ble malt.


Gardinene er endelig på plass. Den mørke saken over vinduet er noen eldgamle korsstingsbroderte hylleborder som jeg fant på qxl. De skal danderes med noe mer på sidene, men jeg har ikke funnet det rette til det ennå.
Her er det andre av to kjellervinduer. Dette er til å åpne, så her har jeg satt inn netting, slik at det ikke skal lure seg inn noen mus når jeg lufter.
Oisann, en liten dukke til... Henne har jeg også bearbeidet ut fra umalte, hårløse deler. Hvert hårstrå er stukket inn i hodet hennes. Det er ekte mohair. Litt av en jobb, skal jeg si. Men hva er det hun ser på?

Jo, dette er to stooore "snilehus" som min far hadde med fra da han var på sjøen i 1954. Desverre vet jeg ikke historien om hvor han fant dem osv. En fossil haitann, og to triliobitter ligger sammen med. Om "snilehuset " holdes mot øret, så suser det. Som om man hører suset fra havet.
Til slutt viser jeg "måneskinnslampa" som gir fra seg nydelig, romantisk lys. Den er ikke gammel.
Dett var dett for denne gang. Neste gang, skal jeg vise hvorfor jeg kaller rommet for Arsenikk og Gamle kniplinger.
Ha gode dager alle der ute.
Klem fra Bossa.

5 kommentarer:

Lavina sa...

Åh, du verden så vakkert det er blitt Bossa! Du har lagt ned masse arbeid! De dukkene var nå nydelig, og så den kjolen da. Vakker...

Ønsker deg en fin dag..

Muffin sa...

Ja, jeg kjenner noen som gidder! Elsker gamle (og nye) dukker! Har laget proselensdukker jeg også, men det er lenge siden. Så trivelig det er hos deg, vil gjerne se mer :)

Petrine sa...

Å du verden som du har jobba !

Nydelig dukke, måtte ta av og på meg brillene for å sjekke om det var ei dukke eller ei lita jente.

Den kjolen ho har på seg var flott. Du er virkelig flink og allsidig. Dette er virkelig eit spennande og bedårande rom !

Gleder meg til fortsettelsen:) Spennende namn.

Ønsker deg og rommet ditt ein spennande og rik dag:)

Torilpia sa...

Nydelige dukker .. helt utrolig hvor fine du har fått dem til :o)

Håper du har flotte dager og at den nye uka også blir det.

Brocante sa...

Så utrulig fin dukke! - og den lille i armkroken til den store - det er jo maken til Lise-dukken min da jeg var liten jo. Min hadde avbitte fingre på den ene handen! Husker ikke helt hvordan de smakte hi-hi! Ha en fin helg.